Mor sitter i taket, og far grynter uten egentlig å ha fått med seg det viktige budskapet. Vel, en ut av to er vel ikke så galt. Mor stamper inn på kjøkkenet i en zombie-aktig tilstand med usedvanlig opplagte katter sprettende rundt bena; her blir det mat å få!

Mens mor våkner i dusjen, lager far frokost, og Snipp og Moffe tar seg en lur i sofaen. Man må jo synke maten. De sover seg gjennom hele formiddagen, og det hele tegner til å bli en riktig så rolig slutt på helgen. Mor får lurt far; mot sitt bedre vitende blir han med på en liten spasertur. De skal jo ikke bli borte så lenge, og begge guttepusene sover sin mest uskyldige søvn i sofaen. Hva galt kan vel skje på bare en times tid?

Så fort menneskene er ute av huset våkner guttemafiaen til liv. De har ikke lange tiden på seg, så det er best å gjøre det aller meste ut av tiden de har til rådighet. De nye benkeplatene på kjøkkenet er av italiensk granitt, og de er så fine å lage poteavtrykk på etter å ha tråkket litt i restene etter frokosten de fikk. Dessuten har ikke mor tatt av den store duken hun hadde på spisebordet etter den romantiske middagen hun og far hadde i går kveld. Det gjør det sinnssvakt bra å skli bortover bordet bare man tar litt tilfart! Det hele ender jo med at duken til slutt faller på gulvet, og da er jo moroa over i det departementet, men artig så lenge det varte.

Å nei! Nå er det ikke lenge før de er tilbake fra spaserturen sin, her må morosakene få opp farten! Sisten! De kan jo leke sisten! Det er helt topp å ta fart fra badet, rase inn i gangen for å prøve å komme inn i stua før broder’n, hoppe opp på Tv’n i siste liten før man blir nedrent bakfra, og for så å kaste seg ut i det store intet fra TV’n og over i sofaen hvor det hele ender i en skikkelig broderlig brytekamp. Men nå har de det jo så moro, og det er tid nok til å ta en løperunde til før mor og far kommer hjem. En løperunde hvor det er førstemann til sofaen uten å løpe på gulvet! Bare lov å tråkke på det som er over gulvhøyde! Full fart fra badet, storme over gulvet i gangen, opp på kommoden og hattehylla, Snipp leder innersvingen, Moffe presser hardt bakfra for å sikte seg først inn på seksjonen i stua. Snipp innser at slaget er tapt.. eller er det håp? Ja!! Han stormer mellom krystallvasen og porselensfiguren, og formelig svever over til det store akvariet. Derfra er det bare et lite hopp bort på hjørnebordet for så å lande i sofaen. Snipp satser alt han har og suser mot akvariet. For sent ser han at det ikke er lokk over akvariet slik det pleier være, og Snipp havner i fiskesuppa. Moffe ser det hele i sakte film, Snipp som går fullstendig under vann, akvariefisken som plutselig opplever ren og skjær terror i form av klorende kattepoter som desperat prøver å finne hold for å få resten av katta over vann. Det spruter litervis av vann og biter av akvarieplanter utover stuegulvet; ”å nei” tenker Moffe, ”nå kommer jeg også til å få kjeft”. Og der hører de mor og far komme ut av heisen! Snipp får uante krefter, han hiver seg over kanten på akvariet og lander med et uverdig vått klask på gulvet. Ingen tid til å tenke på det nå, her haster det med å få ristet av seg det verste og løpe ut i gangen og late som ikkeno’.

Så da mor og far åpner døren etter en deilig søndagstur, møtes de av en Snipp som er usedvanlig interessert i å stirre uanfektet opp i taket på en villfaren flue, og Moffe som synes han så en uautorisert hybelkanin under skohylla. I stua skvulper det fremdeles vann ut av akvariet og ned på gulvet.

Ah; ingenting er som en fredfylt søndag ettermiddag i katteheimen.